Stovner er en bydel nordøst i Oslo. Bydelen grenser til Nittedal kommune i nord, Skedsmo kommune i nord og øst og Lørenskog i øst. I sør grenser bydel Stovner til nabobydelen Alna med Ellingsrud og Østmarka. I vest grenser Stovner til nabobydelen Grorud som favner områdene Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Bydel Grorud grenser til Lillomarka og bydelene Alna og Bjerke.

Stovner bydel ligger tett inntil Gjelleråsmarka som er et populært skogsområde i nord. Men som ligger delvis i Skedsmo og Nittedal kommuner. I nordvest ligger Lillomarka og i sør ligger Østmarka. Bydelen har ingen badevann, men Langvannet i Lørenskog ligger bare en kort sykkeltur unna. Og i nabobydelen Grorud kan vi glede oss over flere små vann, der Steinbruvann er det nærmeste.

Bydelen har siden tidlig i middelalderen vært en jordbruksbygd. De eldste gårdene er kjent fra før 1200-tallet. Gjennom bygda gikk også «tjodveien», allfarveien fra Oslo til Romerike, og videre til Trondheim. Først som en sti der dyrene hadde vært de første ingeniører, en vei som vi i dag kjenner som oldtidsveien. Veien, som vi fortsatt kan se sporene av gjennom Gjelleråsmarka, er datert helt fra folkevandringen rundt år 500 e. kr. Men er antakelig enda eldre.

Senere i år 1777 ble en ny, og etter datidens begreper, bedre vei bygget vest i bygda omtrent der Trondheimsveien går i dag. Denne nesten tusenårige gjennomfarten av dyr og mennesker bidro til at bygda også har lange tradisjoner med gjestgiverier og skyssvirksomhet. Så våre forfedre ga husly til konger, biskoper og prester som hadde sine veier forbi opp gjennom tidene. De hadde da nok også sin lille rolle i de begivenheter som fant sted på Eidsvoll i 1814 med representanter reisende til og fra.

Den fine Grorudgranitten som finnes langs Trondheimsveien ble meget populær som stein til mange prektige byggverk på slutten av 1700-tallet. En mangfoldig steinhoggervirksomhet oppsto derfor langs Trondheimsveien fra Stovner til Årvoll. Noe også Stovnerbygda ble en del av. Løvene utenfor Stortinget er hugget i denne granittsteinen.

Rundt år 1900 ble Høybråten og den østlige delen av Stovner utparsellert til boligtomter. En del av bydelen som i dag utgjør det som nå kalles Gamle Stovner og Høybråten. Men nybyggerne fikk ingenting gratis.

De måtte kjempe mot stat og kommune for å få alle de tjenester og infrastrukturer som vi i dag ser på som en selvfølge. Og med iherdig innsats fra beboerne vokste Høybråten sakte til å bli bygdas sentrum, med skole, kino, kirke, forsamlingslokaler og butikker. Kjøpmann og politiker Karl Andersen må få sin del av æren for bygdas utvikling.

De øvrige arealene nord i bygda var fortsatt jordbruksarealer i nok et halvt århundre, der tolv større og mindre gårder var i drift. Men med «Gamle Stovner» som et villaområde i nordøst fra år 1910. Så i de neste seksti år bodde det omkring 1800 beboere i bygda inntil Oslo kommune vedtok ytterligere utbygging i år 1965. Bildet over til venstre viser Trondheimsveien med Stovner helt øverst i bildet.

Kommunen eksproprierte de gjenværende jordbruksarealer og en storstilt utbygging kom i gang. Dette er i dag ny bebyggelse, med hvert sitt særpreg, som nå heter Vestli, Fossum, Haugenstua, Smedstua og Rommen.

Og selvfølgelig den eldste bebyggelsen på Gamle Stovner og Høybråten som faktisk ikke er så gamle lenger. For de fleste av de gamle husene er enten revet eller bygget om. Bildet til venstre viser gården Mellom Fossum som lå litt øst for Nedre Fossum, omtrent der rundkjøringen i Fossumveien ligger i dag.

Etter bydelsutvalgsordningen fra 1972 ble Høybråten skilt fra Stovner og ble en del av Furuset bydel. Men etter bystyrets vedtak om bare 15 bydeler fra år 2004, ble Høybråten igjen en del av Stovner bydel. Da er den opprinnelige bygda, «Høybråten og Stovner» igjen blitt samlet. I løpet av en periode på tretti år økte innbyggertallet til ca. 27.885 innbyggere .

Stovner bydel er inndelt i mindre regioner med Vestli som i hovedsak består av terrasseblokker og rekkehus bygget av Selvaagbygg. Nordvestre del av Rommen som består av eneboliger. Fossum som har sine høye og lave blokker bygget av Stiansen og USBL.

Haugenstua og Smedstua som med blokker bygget av OBOS. Og ikke minst Gamle Stovner som består av eneboliger og rekkehus som ikke er så gamle lenger, da de fleste hus er fornyet eller bygget nytt de siste tretti årene. Men det var her de første pionerer bygget sine hjem samtidig med nybyggere på Høybråten tidlig på 1900-tallet.

Eneboliger finner vi også på Høybråten med noen rekkehus og blokker inne i blant. Også her er de fleste hus fornyet eller bygget nye. Den siste tilveksten til bydelen er Tangerud, et område som ble overtatt av Oslo kommune i 1980. Og som ble ferdigstilt for innflytting med rekkehus og eneboliger i perioden 2001-2003 av OBOS og Byggholt.

Se Bydel stovner sin nettside hos Oslo kommune.

Felles for hele bydelen de siste 40 årene er fortettingen av tomter som opprinnelig var på 2 til 3 mål til mindre tomter på 800 kvm i gjennomsnitt.

På søndre del av Rommen som ligger i bydelens sørvestre del har en rekke større og mindre bedrifter etablert seg. Uten forkleinelse for andre kan det nevnes kjente bedrifter som Bankenes betalingssentral, BCA bilauksjon, Hydro Gas and Chemicals AS og NKL. Jordan fabrikker hadde også sin produksjon her inntil den ble flyttet til Flisa i 2000. Ved årsskiftet 2001/2002 var det registrert 6502 arbeidsplasser i bydelen.

Ved siden av industrifeltet ligger Rommen ballfelt der også deler av Norway cup blir spilt hver sommer. Andre idrettsanlegg i bydelen er Stovnerbanen, Vestlibanen, Jesperud kunstgressbane, Høybråten idrettsplass, Haugenstuahallen og Stovnerhallen.

I skogkanten ved Vestli har Høybråten og Stovner idrettslag bygget en liten slalåmbakke med skitrekk som er meget ideell for de mindre. Ja, selv de litt større kan få en utfordring her. Men er en mer tilhenger av langrenn finnes det en ca. 3 km lang lysløype i det samme området.

Og langs den løypa ligger Liastua som er åpen for servering hver lørdag og søndag. I tillegg har bydelen en rekke mindre ballfelt. Er det behov for større utfordringer ligger Østmarka og venter i sør, både sommer og vinter.

Nordvest i bydelen finnes det en 9-hulls golfbane. I tillegg til nærhet til Gjelleråsmarka, Lillomarka og Østmarka, har bydelen mange grønne felter inne i mellom bebyggelsen. Nordvestre del av bydelen har også et godt utbygget gangveisystem.

Bydelen har flere nærbutikker i tillegg til Stovner senter som er regionens ledende kjøpesenter i areal og omsetning. Senteret har nå 100 butikker, med kafeer, Vinmonopol, bank, post, tannleger, trygdekontor, fysioterapeuter, treningsstudio og 1250 parkeringsplasser. I 2004 besøkte i overkant av 4,5 millioner mennesker sentret, og brukte over én milliard kroner der. Ved senteret finnes også et flott bibliotek. Nærmeste nabo til senteret er Stovner videregående skole som har blitt en populær skole for ungdom i dalen.

I tillegg er det et mindre senter på Haugenstua og Vestli. Bydelen har to kommunale legesentre og en felles helsestasjon på Stovner. Og et privat legesenter på Høybråten. Stovnerhjemmet, et hjem for de eldre som ikke lenger klarer å bo hjemme, har også sin selvfølgelige plass i bydelen. Med kirkene Fossum, Stovner og Høybråten, har bydelens innbyggere tre kirker som de kan benytte. Men Høybråten er den eneste kirke med egen gravlund.

Bydelen har god kommunikasjon inn til Oslo sentrum og til nabokommunene. T-banen som går hver halvtime bruker 30 minutter. Lokaltogene går også hver halvtime men er litt raskere. Bare 20 minutter til Oslo sentralbanestasjon. Nord i bydelen ved Trondheimsveien stopper buss 301 fra Hakadal mot Oslo Bussterminal

Midt i bydelen, ved Haugenstua, stopper Flybussen til Gardermoen og TIME ekspressen til Kongsvinger, i tillegg til Sporveiens lokalruter. Ved Stovner senteret og Stovnerbakken stopper også buss 362 til Lillestrøm via Akershus universitetssykehus. Sør i bydelen ved Folkvangveien stopper buss 402 og 414 fra Oslo Bussterminal mot Lillestrøm via Akershus universitetssykehus.

Stovner bydel er godt utbygget med barnehager, og har i dag en barnehage dekning på 80%. 18 barnehager av forskjellige kategorier er drevet av kommunen. Andre 5 er såkalte korttidsbarnehager. I tillegg er 5 barnehager for tiden drevet av private. Bydelen har 6 barneskoler, 3 ungdomsskoler og 1 skole for videregående.

Det er et mangfold av frivillige organisasjoner i bydelen der mange er rettet mot barn og ungdom. I tillegg har bydelen flere kommunale fritidstilbud til barn og ungdom.

Ett aktivitetshus for folk mellom 0 og 90 år som er en erstatning for fritidsklubb, i tillegg to vanlige fritidsklubber for barn og ungdom. Et regionalt senter for motorinteressert ungdom, Oslo ungdommens motorsenter, har tilhold sør for Rommensletta.

To eldresentre, ett på Høybråten og ett på Stovner, gir et godt tilbud til den eldre befolkning. Stovner eldresenter leier også ut til selskaper der de også står for serveringen. De har også skjenkerettigheter. Andre lokaler med servering er Vardeheim. I tillegg kan en leie lokaler på Stovner velhus, Gamle Rommen skole og Folkvang.

De fleste bondegårdene i bydelen er nå borte, men det står fortsatt igjen to fullverdige bondegårder i sentrum av bydelen. Dog bare våningshus og driftsbygninger. Det blir drevet et meget populært ridesenter, Våningshuset til Øvre Fossum gård. skolefritidsordning og husflidsaktiviteter på Øvre Fossum.

Gården var en av de største i området og hadde flere husmannsplasser under seg. Fra 1685 til gårdsdriften opphørte i 1964 var gården eiet av private. Men ble da overtatt av Oslo kommune.

Kulturhuset Øvre Fossum Gård, har siden åpningen 1. november 1999, vært en hovedaktør for kulturaktiviteten i bydel Stovner. Ungdoms og kulturenheten har kontorlokaler i huset. I tillegg til utleie av lokaler og tilrettelegging av kunstutstillinger, skal Kulturhuset være sentralt i bydelsadministrasjonens møte/kursvirksomhet.

Den andre gården, Nedre Fossum, var lenge i privat eie da siste eier, Thorbjørn Fossum, bodde der frem til sin død i 1993. Senere ble gården kjøpt av Oslo kommune. Hva som skal skje videre av aktiviteter på denne gården er under planlegging og utvikling, men Stovnerbarnehagenes pedagogiske ressurssenter har allerede flyttet inn på gården. Ved noen av øvrige gårdene i bydelen, som Øvre og Nedre Høybråten, Tokerud, Smedstua og Stig står bare våningshusene igjen.

Tempo Høybråten jantitsjarBydelen har flere skolekorps og ungdomskorps som ofte spiller i området. For de musikkinteresserte som ikke vil spille i korps har bydelen to tilbud. Den kommunale musikkskolen har egen avdeling på Stovner, og gir et tilbud for alle variasjoner av musikkinstrumenter.

De mer «rockete» kan finne en annen spirende utviklings- og karrieremulighet i Stovner Rockefabrikk som også har et fullverdig tilbud om alt rundt det å feste musikken til lydbånd og CD. Flere av landets sang og musikkartister har benyttet seg av de tilbudene som de finner der.

Om Stovner politistasjon som ligger midt i bydelen har en medvirkende årsak til bydelens lave kriminalstatistikk er vanskelig å si. Men bydelen kan iallfall glede seg over lite kriminalitet. Denne politistasjonen var den første i landet som begynte å arbeide etter en ny arbeidsmodell. Noe som en tid het Stovnermodellen. Men som nå, etter at flere politistasjoner fulgte etter, heter Oslomodellen.

Areal over bydel Stovner

Stovner bydel utgjør 8.25 km² som er 3,8% av hele Oslo.

Regulerte friarealer 1254.9 dekar som utgjør 21,3% av det totale areal.

Høybråten holdeplass ligger 13,09 kilometer fra Oslo S og 154,6 meter over havet.

Gater og veier på Stovner

Aasta Hansteens vei

1977

Går fra Fossumveien til snuplass. Har sitt navn etter kvinnesakspioneren og malerinnen Aasta Hansteen (1824-1908).

Amunds vei

1968

Går fra Haavard Martinsens vei til snuplass. Har navn etter bryggerieier Amund Ringnes (1840 1907, som grunnla Ringnes bryggeri sammen med Ellef Ringnes og Axel Heiberg.

Andreas Kremmers vei

Gangvei.

2001

Går fra Fossumberget ved turvei D 11 til Inga Bjørnsons vei. Navn etter Andreas Kremmer som bodde i Fossumberget første halvdel av 1900-tallet.

Anna Pleyms vei

1968

Blindvei fra Margrethe Parms vei. Har navn etter Anna Pleym (1869-1957), som var kjent for sin innsats for tekstilarbeiderne og kvinnenes sosiale frigjøring.

Bekkevoldveien

1920

Går fra Høybråtenveien ved nr 48, krysser Folkvangveien og går i en bue tilbake til Høybråtenveien ved nr 68. Navn etter eiendommen Bekkevold i nr 7. Gnr107 Bnr 26.

Bergtunveien

1926

Går fra Høybråtenveien krysser Fredheimveien ved Holmsens magasin, og fortsetter som privat vei til Linjeveien. Navn etter eiendommen Bergtun i nr 3 (Gnr 107 Bnr 40).

Bikuben

1951

Går fra Fredheimveien til Karl Andersens vei, krysser Høybråtenveien. Navnet har ingen direkte tilknytting til noe sted, eiendom eller person. Men lekeplassen som i dag er barnepark (Gnr 107 Bnr 49), utskilt allerede i 1906, fikk etter en del diskusjon og protester navnet Bikuben. Grunnen var at Oslo Arbeidersamfunn har bikuben som sitt symbol. Og denne partitilknyttingen falt en del tungt for brystet. Veien er regulert videre til Linjeveien men ikke opparbeidet.

Bjerkeliveien

1920

Går fra Høybråtenveien og nordover. Blindvei. Navn etter eiendommen Bjørgly i nr 3. Veien het da også Bjørkliveien en stund.

Bjørnheimveien

1925

Går fra Høybråtenveien og sørover mot Karihaugveien. Navn etter eiendommen Bjørnheim i nr 8. (Gnr 107 Bnr 201.

Bredes vei

1951

Går fra Myrbakkveien og sørover mot Starveien. Navn etter J. Bredesen som eide Bredes vei 7 og 9. (Gnr 102 Bnr 238 og Bnr 239).

Brolandsveien

1928

Går fra Stovnerbakken til Stovnerveien ved Stovnerbrua. Brolandsveien ble anlagt på myr og måtte derfor ligge i bro som var en gammel måte å bygge veier på over våtmark, det må også være opprinnelsen til navnet. Vestre del av veien går ut fra et område som i tidligere tider ble kalt Ulvenga. Veien ble helt ferdig i år 1936.

Bånkallstubben

1952

Går fra Trondheimsveien litt sør for Bonkall gård og østover. Veien er blindvei. Navn etter Bonkall gårdene.

Dalastien

Gangvei

2000

Navn etter området mellom gangveien og jernbanen som tidligere het Dalaløkka. Dette var et jordstykke tilhørende Nedre Høybråten gård. Veikrysset på Haugenstua har fått navnet Jylsberg etter gården som lå mellom trygdeboligen i Ole Brums vei og Haugenstua barnehave.

Ellefs vei

1968

Går fra Haavard Martinsens vei til snuplass. Har navn etter bryggerieier Ellef Ringnes (1842-1929) som grunnla Ringnes bryggeri sammen med Amund Ringnes og Axel Heiberg.

Ellen Gleditsch vei

1968

Blindvei fra Tokeruddalen. Har navn etter Ellen Gleditsch (1879-1968). Professor i kjemi og radiumforsker ved Universitetet i Oslo. President for International Federation of University Women.

Ellingsrudveien

1925

Går fra Høybråtenveien sørover til den ender i Nuggerudveien. Navn etter gården Ellingsrud Gnr 109 Bnr 1 som i dag er ridesenter.

Enebostubben

2005

Blindvei som går fra Stovnerveien østover, atkomstvei til eiendommene. Navn etter en eneboer som bodde i veien de første årene. Veien har i alle år hatt det offisielle navnet Eneboveien nordre del, men siden veiene er helt atskilt så passer nok Enebostubben bedre,

Eneboveien

1925

Blindvei som går fra Stovnerveien østover, atkomstvei til eiendommene. Navn etter en eneboer som bodde i veien de første årene.

Fjellstuveien

1928

Går i dag fra Karl Fossums vei i vest til Stovnerveien i øst. Har fått navn etter eiendommen Fjeldstuen som lå nærmere Stovnerveien. Fjellstuveien er bygget i en tidlig etappe i årene 1912- 1922 fra Stovnerveien og frem til Stovnerbakken. Senere fra år 1939 til 1946 ble den vestre delen helt ferdig.

Folkvangveien

1925

Går fra Linjeveien og krysser flere veier bl.a Høybråtenveien til den ender i Karihaugveien. Navn etter forsamlingslokalet Folkvang i Høybråtenveien 49.

Fredheimveien

1925

Går fra Linjeveien krysser Bergtunveien ved Holmsens magasin før den stuper ned i det som i alle år er kalt Nilsebakken. Navn etter eiendommen til Karl Andersen i Bekkevoldveien 1 B. Grunnen er at Nybyggerforeningen ønsket å ære Karl Andersen som alt hadde rukket å gjør mye for Høybråten. Men siden Aker kommune ikke tillot å navnsette veier etter levende personer ble det eiendommen hans som fikk æren i stedet. Karl Andersen fikk sin vei 1968 tre år etter sin død.

Fossumberget

1971

Går fra Olaus Fjørtofts vei til snuplass. Har fått navn etter plassen Fossumberget som lå like ved på vestsiden. Men veien går på den tidligere eiendommen til Røa gård.

Fossumkroken

1953

Anlagt i forbindelse med bygging av nye hus i dette området i år 1953. Navn etter Fossum gård og denne veiens form som en krok. Går i bue fra Tante Ulrikkes vei.

Fossumveien

Den gamle veien fra middelalderen.

Den nye fra år 1968.

Går i dag fra Østre Aker vei i ny trase til Trondheimsveien. Gikk tidligere fra Fjellstuveien over Fossumdalen til Trondheimsveien. Var tidligere smal og hadde mange og skarpe svinger. Var også den viktigste adkomst til Fossum og Stovner før utbyggingen. Veien ble lagt om til nåværende trasé i år 1968 og forlenget til Østre Aker vei.

Gamle Fossum vei

Gangvei

2000

Går mellom Trondheimsveien til Bankenes betalingssentral. Navn og trase etter den gamle Fossumveien som er beskrevet overfor.

Garver Ytteborgs vei

1968

Går fra Jernkroken ved Grorud til snuplass ved Stig skole. Har navn etter Stadshauptmann og garver Nils J. Ytteborg (1792-1858). Veinavnet kom etter at et annet navneforslag ble forkastet, der veien var foreslått til å hete Byggmester B.T. Bindeballes vei.

Granliveien

1920

Går fra Høybråtenveien sørover mot Karl Andersens vei. Navn etter eiendommen Granli i nr 16. Gnr 107 Bnr 47.

Haavard Martinsens vei

1968

Går fra Østre Akers vei nordover til Fossumveien. Har navn etter Dr. Philos. Haavard Martinsen (1879-1967), som var administrerende direktør i Bjølsen Valsemølle årene 1918-1949.

Hagastubben

1995

Blindvei fra Hagaveien til boligene i boligsameiet på nordsiden av Stovnerskogen borettsslag.

Hagaveien

1928

Går mellom Brolandsveien i vest og Nybrottveien. Har sitt navn etter hamnehagen som lå i dette området, tilhørende Øvre Stovner gård. Men helt ferdig var ikke veien før i år 1948.

Haugenslettveien.

1914

Tidligere vei fra Grorudveien til Vestbyveien over Haugensletta. Bl.a. Grorud jernvarefabrikk lå til denne veien. Var også i en periode atkomstvei til Rommenfyllinga.

Haugenstuveien

Middelalder

Opparbeidet i år 1855

Fikk navn i år 1910

Ble borte i år 1968

Denne veien gikk før siste utbyggingen fra veikryss ved Fjellstuveien og Fossumveien. Var bygde- og gårdsvei til Stovnergårdene, Fossum, Smedstua og Stig. Gikk fra Kløfta ved Furuset og opp til Høybråtenveien og videre under bro ved Haugenstua stasjon til Fossum fra forrige århundre da den på nytt ble opparbeidet og forbedret i år 1855.

Fikk veinavnet i år 1910 etter Haugenstuen gård. Veien var tidligere en del av den gamle allfarveien og kongeveien, og var på 1800-tallet koblet sammen med Tokerudveien og Gml. Trondhjemsvei da disse veiene ble ferdige. Veien ble borte under utbyggingen, men en kan se enkelte spor langs gangveiene.

Haugenstuveien

1910

Opparbeidet i år 1855. Lagt om på 1960-tallet. På sørsiden av jernbanen, mellom Haugenstua holdeplass til Høybråtenveien, fungerer den fortsatt som gangvei samt vei til et lite antall villaer.

Hesjeveien

1951

Går fra Haugenstuveien til Kringveien. Navnet har ingen tilknytting annet enn at veien går over et gammelt jordbruksområde.

Hornfjellveien

1925

Går fra Høybråtenveien og sørover til Lyngtrekket. Navn etter eiendommen Hornfjell i Høybråtenveien 65. (Gnr 107 Bnr 39). Her lå Høybråtens første skole Hornfjellskolen.

Høgtunveien

1934

Går fra Hesjeveien til Linjeveien – Nybyggerveien. Navn etter eiendommen Høgtun i nr 6. (Gnr 106 Bnr 6).

Høybråtenstien

1952

Går fra Høybråtenveien og nordover. Blindvei. Navn etter området. Veien het først Dvergstien navnsatt 1935, men skiftet navn etter grunneiernes ønske.

Høybråtenveien

1920

Går fra Rundkjøring ved Vestre Haugen til bygrensen ved Lørenskog. Høybråtens første veiprosjekt. Navn fra området.

Høystakkveien

1951

Går fra Høybråtenveien til Slåtteveien. Navn etter tidligere jordbruk i området.

Idas vei

2000

Går fra Stovnerveien ved kryss Fjellstuveien og østover som en tilførsels vei til de nye boligene i Tangerudgrenda og Tangerudhagen. Navn etter Ida Tangerud (1922 – 1996), som eiet østre Tangerud gård fra hun arvet gården etter sine foreldre Karl og Johanne Tangerud på begynnelsen av 1970-tallet, til sin død i 1996. Karl og Johanne Tangerud var de siste gårdbrukere av bondeslekten som kjøpte Tangerud gård i 1875.

Idrettsveien

1925

Går fra Linjeveien til Nybyggerveien. Navn etter idrettsplassen like ved.

Inga Bjørnsons vei

1972

Blindvei fra Vestlisvingen. Navn etter Inga Bjørnson (1871-1951), som var brordatter til Bjørnstjerne Bjørnson. Startet Inga Bjørnsons barneteater som hun også drev i en årrekke.

Jacobine Ryes vei

1968

Blindvei fra Tokeruddalen. Navn etter døvelærer Jacobine Ulrica Rye (1861-1939) som i år 1915 fikk opprettet, og som senere var bestyrer for klasser for barn med svekket hørsel i Oslo.

Jonny Svorkmos vei

1972

Blindvei fra Tangerudveien. Navn etter skomakermester Jonny Svorkmo (1913-70). Har hatt lang virksomhet i Stovner vel som sekretær og formann.

Jorines vei

1970

Går fra Fossumveien til Stovnerbakken. Veien har navn etter Jorine Mauritzen 1908-58), som vokste opp på Nedre Stovner gård som en av flere søsken. Hun omkom I en brann på en av vognene på Østensjøbanen sommeren 1958. Fire av passasjerene i bakre vogn mistet livet under denne brannen. Veien går over jordet til denne gården hvor hun vokste opp.

Karen Platous vei

1968

Blindvei fra Margrethe Parms vei. Navn etter Karen Platou (1879-1950), som var Norges første faste kvinnelige Stortingsrepresentant i perioden 1922-1924. Hun var innvalgt fra Høyre.

Karihaugveien

1979

Går fra Furuset til bygrensen ved Lørenskog. Veien går i den tidligere traseen til Strømsveien, men er betydelig utvidet. Navn etter Karihaugen som tidligere var en danseplass der Maxbo ligger i dag.

Karistien

Gangvei

2001

Navnet er nok assosiert til Karihaugveien. Går fra Karihaugveien nær Bjørnheimveien, forbi Høybråten kirkegård på sørvestsiden, til Haugenstuveien ved Haugen skole.

Karl Andersens vei

1968

Går fra Lyngtrekket til Vardeheimveien, men Vardeheimveien er dobbeltskiltet frem til Høybråtenveien. Navn etter Karl Andersen som gjorde en fremragende innsats for Høybråten. Se også Fredheimveien.

Karl Fossums vei

1994

Går fra Tante Ulrikkes vei over Fossumveien og Fjellstuveien frem til Stovner idrettshall og Stovner rådhus. Veien var ferdig i år 1975 men fikk ikke navn da. Eiendommene hadde adresse til Stovner senter. Fikk navn i 1994 etter Karl Julius Fossum (1865-1941), far til Thorbjørn Fossum som var siste eier til Nedre Fossum gård til han døde i 1993.

Karl Fossum var Herredsstyremedlem i Aker i tre perioder i årene 1898-1907. Valgperioden var bare tre år den gangen. Han hadde mange verv som bl.a. skogbrannmester og skjønn- og takstmann. Han var en klok mann som ofte ble spurt til råds og ble sett på som «storbonden» i området.

Kleiva

1925

Går fra Høybråtenveien og sørover. Blindvei, men med gangmulighet fra rundkjøringen til Karl Andersens vei. Navnet har kommet ut ifra terrengforholdene på stedet.

Kringveien

1920

Går fra Høybråtenveien nordover til Linjeveien, krysser Nybyggerveien underveis. Navn fra eiendommen Kringsjå i nr 15, (Gnr 107 Bnr 66). Men navnet Kringsjå ble ikke godkjent, så etter en del andre forslag ble Kringveien vedtatt.

Kristoffer Robins vei

1968

Går fra Haavard Martinsens vei til snuplass Smedstua borettslag. Navn etter A. A. Milnes barnebøker.

Langlibakken

1925

Går fra Høybråtenveien til Lundåsveien. Navn etter eiendommen Langli i Lundåsveien 6.

Linjebakken

1990

Går fra Linjeveien til Høybråten jernbanestasjon. Blindvei. Atkomstsvei for beboerne.

Linjeveien

1921

Går fra Høybråtenveien og vestover til Haugenstuveien. Navn etter funksjonen som vei til Høybråten jernbanestasjon.

Lundåsveien

1925

Går fra Starveien og østover. Blindvei. Navnet kommer sannsynligvis fra eiendommen Lund i nr 11, og veien ligger på en ås.

Lyngtrekket

1952

Går fra Høybråtenveien og sørover mot Karl Andersens vei. Navnet har ikke lokal tilknytting og Aker kommunes veinavnkomite valgte antakelig navnet siden veien ligger rett ved Bikuben.

Margrethe Parms vei

1977

Går fra Haavard Martinsens vei til Karen Platous vei. Navn etter Margrethe Parm (1882-1966), som var ungdomsleder og sosialarbeider. Var sekretær i KFUK’s verdensforbund 1926-1931. Direktør for Bredtveit fengsel i årene 1946-1949.

Maria Dehlis vei

1981

Går fra Grorudveien til Vestre Haugen, men er også navnet på en liten veistump som går mellom Kristoffer Robinsvei og Garver Ytteborgs vei. Navn etter Maria Dehli (1851-1926, som var formann i Oslo sanitetsforening fra år 1911. Oslo sanitetsforenings barnehjem på Vestre Haugen fikk i år 1920 navnet Maria Dehlis Minde.

Martha Tynes vei

1972

Blindvei fra Tokeruddalen til snuplass. Veien har navn etter Martha Tynes (1873-1930) som var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet. Hun var en av de første kvinner som ble valgt inn i Kristiania kommunestyre i år 1901.

Myrbakkveien

1925

Går fra Linjeveien til Høybråtenveien, fortsetter videre til Bredes vei. Opprinnelsen til navnet er ukjent. Det nærmeste eiendomsnavnet en finner er eiendommen Myrvang. Veien mot Bredes vei er stengt med steinblokker.

Myrdalsveien

1925

Går fra Høybråtenveien til Bikuben. Navn etter eiendommen Myrdal i nr 2. (Gnr 107 Bnr 206)

Nedre Rommen

1977

Blindvei fra Fossumveien ved krysset Haavard Martinsens vei og sørover i industrifeltet. Grorud brannstasjon og Shellstasjonen ligger her. Navn etter Nedre Rommen gård som lå der brannstasjonen og parkeringsplassen til Bankenes betalingssentral ligger i dag.

Nico Hambros vei

1977

Blindvei fra Vestlisvingen. Navn etter Nicoline Christine Hambro (1861-1926), som i årene 1916-1921 var formann i Norske kvinners nasjonalråd.

Nuggerudveien

1952

Går fra Høybråtenveien og sørover til den møter Ellingsrudveien. Navn etter husmannsplassen Nuggerud, en husmannsplass under Ellingsrud gård. Veien het fra 1925 til 1952 Elveveien, da den jo går parallelt med Ellingsrudelven. Men Elveveien finnes også i Lørenskog.

Nybrottveien

1928

Går fra Hagaveien til Brolandsveien i sør. Var tidligere også opparbeidet fra Stovnerbakken til Høybråten stasjon, hvor det gikk en trebro over sporene. I mellom disse to veiene gikk det bare en sti. Veien ved Høybråten stasjon ble borte etter utbyggingen.

Nybyggerveien

1951

Går fra Linjeveien til Kringveien. Navn etter Høybråten nybyggerforening.

Olaus Fjørtofts vei

1971

Går fra Fjellstuveien i to retninger og ender også i to snuplasser. Veien har navn etter agitatoren og journalisten Olaves Johannes Fjørtoft (1847-78). Før den siste utbyggingen var denne veien også trasé for tidligere allfarvei og kongevei, som etter år 1910 ble til Haugenstuveien. Oldtidsveien starter i dag fra nordenden av denne veien.

Oldtidsstien

Gangvei.

2000

Går fra Haugenstua jernbanestasjon nordover til kryssende turvei D 11 der den møter Andreas Kremmers vei ved Fossumberget. Går i samme trase som pilegrimsleden som er merket.

Ole Brums vei

1968

Blindvei fra Garver Ytteborgs vei. Har navn etter A. A. Milnes barnebøker.

Ragnhild Schibbyes vei

1977

Blindvei fra Trondheimsveien til snuplass ved Skillebekk, også adresse for boligene i hele Vestli nord. Navn etter Ragnhild Schibbye (1899-1974) som har gjort en stor innsats for Psykisk utviklingshemmede.

Ringnesveien

1968

Går fra Amundsvei til Ellefs vei. Navn etter brødrene Ellef og Amund Ringnes som grunnla Ringnes bryggeri.

Rommenstubben

1994

Går fra Nedre Rommen ved Shellstasjonen og parallelt sørover til den møter Nedre Rommen igjen.. Navn etter Rommen gårdene.

Rommibakken

1994

Går fra Sveiva til Margrethe Parms vei.

Ruths vei

1927

Var opprinnelig to private blindveier som går fra Stovnerbakken i hver sin retning. Veien har fått navn etter Ruth Magdalene Torp (1901-27) som flyttet inn sammen med sine foreldre Hartvig og Alvilde Torp i nr 29. Ruth var en glad jente som jobbet som telefonist. Hun skulle stå brud i år 1927, men ble plutselig syk av tuberkulose og døde samme uke som bryllupet skulle stå. Hun ble begravet i brudekjolen samme dag hun skulle ha stått som brud.

Østre del er fortsatt privat vei og ender i nr 2-4, Stovnerskogen sykehjem.

Røagata

Tidlig

Ble borte i år 1970

Tidligere navn på en populær sti/kjerrevei som gikk fra Røa gårdene til den eldste delen av Tangerudveien, og var en viktig adkomstvei for området før Stovnerveien og de andre veiene ble bygget. Traséen er i dag opparbeidet som Tangerudveien mellom Olaus Fjørtofts vei og nordre del av Stovnerbakken. Røagata hadde tilknytting også til Tokerudveien i forrige århundre.

Sigurd Astrups vei

1968

Denne lille veien går fra Østre Akers vei til Garver Ytteborgs vei, mellom Shell og Rema-1000. Navn etter Stortingsrepresentant Sigurd Astrup (1873-1949) som var representant fra Høyre. Var direktør i DnC i årene 1922 -1926.

Sigurd Weisæths vei

1978

Blindvei fra Stovnerbakken rett utenfor velhuset. Navn etter Sigurd Weisæth (1917-73), formann i Stovner vel i 9 år. Døde plutselig mens han deltok i et møte i Bydelsutvalget på Stovner der han satt som representant for Senterpartiet.

Silsbekken

Gangvei

2000

Går fra Fossumveien ved Tokeruddalen og sørover til Kristoffer Robins vei. Navn etter bekken som på denne strekningen heter Silsbekken. Et veikryss har fått navnet Bjerkerud etter området og husmannsplassen med samme navn ved Smedstua – Haavard Martinsens vei.

Skanseveien

1920

Går fra Høybråtenveien til Karihaugveien. Navn etter eiendommen Skansen i nr 6 B. En kan også assosiere navnet til forsvarsskansene ved Bakås og Ellingsrud som stoppet Karl XII i 1716. Men det var neppe de skansene Akers veinavnkomite tenkte på da navnet ble vedtatt. Men i år 2000 gjorde Jan Lillejord en interessant oppdagelse at det nok har ligget en skanse her i tilknytting til de andre forsvarsverkene på 1700-tallet. Som Gjelleråsen, Bakås og Skårødegården som lå øst for Livingbygget ved Tangerud.

Skogstien

1925

Går fra Høybråtenveien til Starveien langs Høybråten park. Navn uten lokal tilknytting annet enn at det var mer skog der tidligere.

Slåtteveien

1951

Går fra Høybråtenveien til Høystakkveien. Navn etter jordbruket i området tidligere.

Smiuveien

1970

Går fra Jorines vei til Haugenstua skole, blindvei. Veien har fått navn etter en smie som var eiet av Nedre Stovner. Smia lå omtrent ved østre del av Stovnerbanen.

Solbakken allé

1935

Går fra Høybråtenveien sørover mot Karihaugveien. Navn etter eiendommen Solbakken i Høybråtenveien 58.(Gnr 107 Bnr 27).

Sportsstien

1988

Går fra Bekkevoldveien til Linjeveien. Navn fra idrettsplassen i nærheten.

Starveien

1925

Går fra Høybråtenveien og sørover mot E6. Veinavnet ingen lokal opprinnelse. En forklaring er at Star kommer fra det engelske stjerne, for det var en stjerne som en beboer hang opp i vinduet som skulle utløse navnet «Star». Men en annen forklaring er fra starrgress som er gressorter i Halvgrasfamilien. Nybyggerforeningen forslo først navnet Grenseveien eller Storveien, men det godtok ikke Akers veinavnkomite og ba foreningen finne en annet navn, og da ble det «Starveien».

Stigenga

1971

En tverrvei til Ruths vei. Veien ligger i deler av skogen og enga til Stig gård. Jordstykket på nedre del ble kalt Stigenga. Blindvei for motorkjøretøy men har tilknytting til flere gangveier.

Stigengbakken

Gangvei

2003

Gangvei fra broen over Hovedbanen ved Høybråten stasjon nordvestover til snuplass Stigenga ved Stasjonsfjellet skole.

Stovnerbakken

1929

Går fra Høybråten jernbanestasjon til Stovnerveien, som opprinnelig var endepunktet. Men er senere forlenget til snuplass på Røatoppen ved den gamle danseplassen etter den siste utbyggingen på 1970-tallet. Veien ble forbedret fra Ruths vei og nordover 1970-72. Strekningen fra Ruths vei til Høybråten jernbanestasjon ble forbedret i 2004.

Stovnerfaret

1939

Går fra Stovnerveien til snuplass Stovner Kirke. Navn etter området.

Stovnerlia

1974

Går fra Fossumberget/Olaus Fjørtofts vei til snuplass. Navn etter området men veien går på den tidligere eiendommen til Røa gårdene.

Stovner senter

1975

Går på nordsiden av Stovner senter mellom Karl Fossums vei og Fossum kirke. Er atkomstsvei for boligblokker og Stovner senter.

Stovnerveien

1915

Veien har navn etter Stovnergårdene og var den første veien som ble bygget etter at utbyggingen på Gamle Stovner tok til fra år 1919, og var derfor den viktigste veien i området fra år 1915 og fremover. Ble fullt ferdig frem til Høybråtenveien i år 1922, men ble stadig forbedret. Fikk asfalt som første vei på Stovner i år 1947.

Sveiva

1968

Blindvei fra Margrethe Parms vei. Navn etter Sveiva landhandel som igjen antas å har navnet fra sin beliggenhet i en sving på Trondheimsveien. Sveiva var også en gammel husmannsplass på samme sted før år 1900.

Tangerudbakken

1981

Går mellom Idas vei og Tangerudveien, fortsetter nordover som blindvei fra Tangerudveien. Navn etter gården Tangerud.

Tangerudveien

Østre gamle del fra middelalder. Fikk navn i år 1947.

Vestre del ferdig i år 1970.

Gikk opprinnelig fra Tjonerudveien og østover til Tangerud gård. Vestre del av veien som går fra Stovnerveien til Olaus Fjørtofts vei ble bygget i år 1970. Denne strekningen, gata, hadde tidligere navnet Røagata, som var et uoffisielt navn. Veien er fortsatt delt ved Stovnerbakken. Videre ferdsel gjennom Tangerud gårdene og gårdsveien ned til Lørenskog stasjon.

Tante Ulrikkes vei

1968

Går fra Fossumveien til snuplass i Forsheimer borettslag. Navn etter hovedpersonen i Gunnar Heibergs skuespill Tante Ulrikke fra år 1884.

Tjonerudbakken

1929

Blindvei fra Tangerudveien i nær tilknytting til Tjonerudveien.

Tjonerudveien

1928

Går fra Stovnerveien til Tangerudveien. Navn etter plassen Tjonerud, i gml. form Kionerud som var en plass under Stovner gården i år 1771. Denne plassen lå rett nord for Tjonerudbakken men forsvant i forrige århundre. Navnet Tjone kan komme av «tjone eller kjone» som er navn på et tørkehus for korn. Østre Tærud gård hadde også ei tjone om lå øst i Gjelleråsmarka, og som ble benyttet til tørking av lin. Denne tjonen ble revet i år 1920.

Tokerudbekken

Gangvei

2000

Går langs Tokerudbekken fra Ragnhild Schibbyes vei til krysset Fossumveien. Turvei D 10. Navn etter bekken som på denne strekningen heter Tokerudbekken. Et veikryss har fått navnet Kverndalen etter en gammel kvern (mølle) som lå ved bekken.

Tokerudberget

1971

Blindvei fra Vestlisvingen sørover til snuplass. Navn etter Tokerud gårdene.

Tokeruddalen

1968

Går fra Fossumveien til Vestlisvingen og Martha Tynes vei. Navn etter Tokerud gårdene.

Tokerudveien

Tidlig fra middelalderen.

Ble borte i år 1968.

Gårdsvei som gikk fra Øvre Fossum gård og til Gamle Trondhjemsvei. Gikk forbi alle Tokerud gårdene, Fagerhaug og plassen Vestli. Veien var mye benyttet inntil veiene på Stovner ble opparbeidet, og var også tilknyttet Haugenstuveien som er like gammel som denne veien. Tokerudveien ble borte under utbyggingen av Vestli, men det er fortsatt detaljer som forteller hvor veien har gått.

Tokerudveien

Gangvei

2001

Går fra Øvre Fossum gård via delet Tokerudberget/Ellen Gleditsch vei og frem til Tokerudbekken. Navn etter den gamle Tokerudveien beskrevet overfor.

Torbjørns vei

1951

Går fra Granliveien til Bikuben. Navn etter Bjørnsonskikkelsen Torbjørn Granlien i Synnøve Solbakken.

Trestegveien

1988

Går fra Bekkevoldveien nordover. Blindvei. Navn etter en friidrettsgren.

Ulvengfaret

Gangvei

2000

Gangvei 20598. Går fra bro ved Linjeveien i traseen til turvei D11 nordover til Stovnerfaret. Navn etter området mellom Stigenga, Ruths vei og Stovnerbakken som før år 1920 var en slåtteeng til Øvre Stovner gård. Denne enga hadde navnet Ulvenga. Veikrysset ved Stigenga har fått navnet Teppa etter en husmannsplass som lå her på 1800-tallet.

Vardeheimveien

1925

Går fra Høybråtenveien til Karl Andersens vei. Navn etter forsamlingslokalet Vardeheim i nr 7. I Vardeheimveien 5 lå Fernerskolen, den andre skolen som sammen med Hornfjellskolen var eneste skoletilbud før Høybråten skole ble ferdig i 1922.

Vestbyveien.

1914

Går fra Bekkenstenveien til Østre Akers vei.

Navn etter gården Vestby, Gnr 105 Bnr 9, som lå omtrent der Coop-lageret ligger i dag.

Vestlisvingen

1968

Går fra Tokeruddalen til Vestlitorget. Navn etter plassen Vestli.

Vestre Haugen

1956

Går fra Gransdalen til blokkene i borettslaget. Navn etter Vestre Haugen gård som i 1903 ble overtatt av Norske kvinners sanitetsforening som drev barnehjem der i mange år. I dag er det Vestre Haugen bo- og behandlingssenter som holder til der. Bakken utenfor kalles fortsatt for Barnehjemsbakken.

Østre Aker vei

1968

Ble bygget ferdig i etapper, etappen mellom Grorud og Stovner het også i anleggsperioden Haugenslettveien. Etter veien av samme navn som gikk fra Grorudveien til Grorud jernvarefabrikk og til området innenfor.