Sollyskravparagrafen forsvinner

Stine Bottolvs 11. januar 202123. februar 2021

Det førte til store protester og underskriftskampanjer.

I juli i år blir det lov å plassere bygg uten å ta hensyn til solforholdene. Frem til nå har det vært et statlig krav om at bygg skal utsettes for sollys. Dette har ført til en underskriftskampanje i regi av arkitekter, skriver NRK Rogaland.

Det var sosiolog og sivilarkitekt Lene Schmidt som startet underskriftkampanjen « Vi krever sol til nye boliger». 1800 personer har til nå signert oppropet som vil beholde paragrafen som sier at

«Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold.»

I veiledningen står det at alle boenheter og felles utearealer bør har i hvert fall fem timer med sol hver dag på høst og vårjevndøgn.

Men 1. juli år forsvinner denne paragrafen. Schmidt har skrevet en kronikk om problematikken med solmangel og forteller at dette faktisk handler om folkehelse.

– Bare tenk i disse korona-tider hvor viktig det er med sol, skriver hun.

Det er fagnettverket «Bullby – Byutviklingens lange linjer» som startet oppropet. Selv om forskriften fortsatt innebærer at det skal være «tilfredsstillende tilgang på dagslys i rom for varig opphold», så protesterer de. Schmidt poengterer at dagslys og sol faktisk er to ulike ting, og at strålene har en egen betydning for helse og trivsel. Hun mener at man skal ha en mulighet til å velge å slippe solen inn.

Den pensjonerte sivilarkitekten Per Th.Grimnes har også undertegnet oppropet. Han har fulgt byplanleggingen i Stavanger i mange år og mener at sol er en viktig trivselsfaktor

Nåværende byggeforskrift kom i 2017, men det tok fire år før de fjernet sol-paragrafen. Ideen bak dette var at kommunene skulle få tid til å tilpasse seg.

Når det kommer til solforhold skal de nå kun forholde seg til plan- og bygningsloven, som sier:

«Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» (§ 29.2)

Dette er ikke Schmidt fornøyd med. Hun forteller at solen ikke er nevnt her og at vedtaket er fattet på feil grunnlag.

-All forskning tilsier at kommunene må ha statlig regelverk i ryggen for at det skal ha noen effekt, sier Schmidt.

Statssekretær i kommunal og moderniseringsdepartementet, Heidi Karin Nakken, er enig at sollys er viktig, men at det ikke er noe poeng å regulere dette i både loven og i byggteknisk forskrift.

På spørsmål om at det ikke står noe om sollys i plan- og bygningsloven svarer hun at kommunen skal stille konkrete krav om lysforhold i sine reguleringsplaner.

Les mer om avhendingsloven på Lovkommentar.no.

–De kjenner sine lokale forhold best, og må veie ulike hensyn opp mot hverandre. Hver kommune er unik og hver byggesak er unik, forteller hun.

De siste årene har bygging av blokker og høyhus eksplodert sentralt i byene og langs kollektivtrafikken. Dette blir begrunnet med klimaeffekt og at det er behov for sentrumsnære arbeidsplasser. Resultatet av dette er at mange boliger havner i skyggen

Norske arkitekters landsforbund (NAL) synes heller ikke noe om endringen,

– Plan- og bygningsloven burde vært revidert og tydeliggjort først. Nå tas et viktig kvalitetskrav bort, uten at det er presisert hva det erstattes av, sier president i NAL, Gisle Løkken.

Løkken forteller videre at dersom det ikke er tydelige krav på dette i lovverket så vil det bli oversett når utbyggere maksimerer tomteutnyttelsen og fortjenesten.