Hadeland (første stavelse refererer muligens til haðarfolket) er et landskap ved den sørlige enden av Randsfjorden i Oppland fylke. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker, Lunner og Gran, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, inkluderte bl.a. Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner. Hadeland hørte derfor til de dominerende distriktene på Østlandet sammen med Foldene (Østfold og Vestfold), Grenland, Ringerike, Romerike og Hedmark.

Dagens distrikt har til sammen 28 043 innbyggere (1. januar 2008) og ca. 1 125 kvadratkilometer, fordelt på de 3 kommunene. Området tilhører Hadeland og Land tingrett under Eidsviating lagdømme og Hadeland og Land prosti under Hamar bispedømme, og var tidligere en del av Hadeland og Land fogderi. Kommunene samarbeider i Regionrådet for Hadeland og utgjør Hadeland næringsregion. Fram til 1960-tallet var Brandbu en egen kommune, men ble da slått sammen med Gran. Lunner var en del av Jevnaker fram til 1890-tallet da den ble en egen kommune.

Hadelandnytt

Regionen hadde tidligere en egen lokalavis som het Hadelandnytt, men denne er nå tilsynelatende nedlagt. Det eksisterer dog en lokalavis som heter Hadeland.

Hadeland er en av de kjente silurbygdene på Østlandet, hvor godt jordsmonn har ført til et intensivt jordbruk og en rik forhistorie. I området er det flere utdødde vulkaner som har bidratt til det gode jordsmonnet: Sølvsberget, Hvalebykampen, Brandbukampen, Buhammeren, Onsberget, Ballangrudkollen m.v.

Mye tyder på at Hadeland har vært en av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på Granavollen. Granavollen har trolig vært et religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Halvdan Svarte gikk gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida og dette er det behørig referert til av Snorre. En av de flere Halvdanshaugene på Østlandet ligger i Tingelstad på Hadeland og dette indikerer at en del av den avholde høvdingens kropp ligger begravet der.

Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen Dynnasteinen som er tidfestet til ca. 1050 og dessuten fra Snorres sagaer. Første stavelse i landskapsnavnet henspiller på folket haðar som trolig betyr «strid, kamp». Det svenske sognet Hassela i Hälsingland kan muligens være oppkalt etter mennesker som emigrerte dit fra Hadeland. Noen amatørhistorikere mener at hadene opprinnelig var en del av keltiske stammer som flyktet fra romerne i Frankrike, vandret opp fra mellom-Europa og blandet seg med lokale germanske stammer på Ringerike, Hadeland, Land, Toten og muligens på Romerike og Hedmarken, men dette er ikke bevist godt nok. I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hade. Ordet Granum, som kan være opphavet til kommunenavnet og Gran tettsted og Granvollen, var iflg. samme historikere navnet på en keltisk gud (den keltiske guden for vatn og helse). Andre mener at hadene, som var kjent som gode soldater, kom fra disse distriktene, var helt og holdent av germansk avstamning og at Gran kommer av trenavnet gran og vin som betyr eng eller evt. av det latinske ordet granula som betyr korn.

For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men pga vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etterhvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kulturelt, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m. ble flere områder «skallet av» underveis, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig Hakadal til Romerike/Nittedal og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte Haðafylki og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive Modum og Krødsherad), Valdres og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.

Hadeland har en videregående skole: Hadeland videregående skole. Denne er foreløpig delt i 3 deler, på Brandbu, på Gran og på Roa i påvente av en samling til en storskole i Gran sentrum.

Skolestrukturen for grunnskolene er fortsatt ganske desentralisert i Gran med 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Skolestrukturen er mer sentralisert i Jevnaker og Lunner kommune, Jevnaker har 2 barneskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole men Lunner har 2 barneskoler, 1 ungdomsskole og 1 kombinert barne- og ungdomsskole
Tettsteder

De største tettstedene på Hadeland er Jevnaker, Brandbu, Jaren, Gran, Roa, Lunner, Grua og Harestua, alle med mellom 1000 og 4000 innbyggere. Brandbu og Jevnaker har i lang tid vært de største industri-tettstedene på Hadeland (ref. Hadeland Glassverk på Jevnaker, grunnlagt 1762) og dette er tilfelle også i dag i noen grad, mens særskilt Gran har blitt handelsbyen i distriktet. Mange av tettstedene er «sovebyer» for pendling til stor-Oslo og delvis til Hønefoss/Ringerike. Tidligere småsentra med handel og industri som nå er nedbygget er Røykenvik, Bleiken, Bjoneroa, Grymyr, Grindvoll, Sløvika og Onsaker. Flere av disse kjemper en hard kamp for sysselsetting og attraktive tilbud for å holde befolkningen boende der.
Geografi

Geografisk sett er Hadeland oppdelt i mange enheter, et sentralt landbruksdistrikt med Randsfjorden nesten i sin midte er det gamle historiske landskapet. Viggadalen med elva Vigga er veldig sentral på Hadeland. Den fruktbare dalen som er er en av veldig få daler som heller nordover på Østlandet starter ved Grua og ender i Røykenvika ved Randsfjorden er ca. 25 km lang. Litt over midtveis i dalen ligger Jarenvatnet, kjent for godt gjeddefiske. I tillegg er det sentrale Hadeland omringet av åser, Veståsen vest for Randsfjorden, åsene i nord og nordøst mot Land og Toten, Øståsen øst for Viggadalen, Romeriksåsen sørøst for Grua og øst for Harestua, Nordmarka i sør mot Oslo og dessuten Granåsen i midten av landbruksdistriktet. Området fra Mylla ned til Harestuvatnet og videre til Stryken er fysisk sett tilknyttet Hakadal via Myllselva, men har vært en del av Hadeland i århundrer. Randsfjorden munner ut i Randselva ved Jevnaker og tidlig oppstod det industri ved stedet, noe som fortsatt er tilfelle. Viggadalen er som nevnt en rik jordbruksdal som går fra Grua forbi Roa, Lunner, Gran, Jaren og Brandbu ned til Røykenvik ved Randsfjorden, ca. 25 km lang. Rike jordbruksområder på Hadeland som helt eller delvis tilhører Viggadalen er Grualia, Oppdalen, Ålsbygdene, Jaren, Moen, Brandbu, Røykenvik, Tingelstadhøgda, Granavollen, Granåsen, Lunner og Lunnerhøgda. Jordbruksområder som ligger utenfor Viggadalen er Bleiken, Stranda/Nordre Brandbu, Vestre Gran, Nordre Jevnaker, Østre Jevnaker, Jevnaker og langs vestsida av Randsfjorden fra Jevnaker til Bjoneroa. I tillegg finnes det flere gårder fra Grua sørover til Harestua og noen skogplasser/finneplasser rundt om på åsene.

Ved utløpet av elva Vigga ligger Røykenvik, en gang endestasjon for Røykenvikbanen med en del industri og handel (Hadeland Brenneri, skysstasjon, forretninger m.m.). Et par kilometer lenger opp elva ligger Brandbu som tidligere ble kalt Augedalsbro (eller Brua) og som hadde masse industri, handel og overnattingsvirksomhet helt tilbake fra tidlig på 1800-tallet. Brandbu var tidligere regnet for å være sentrum på Hadeland, men dette har i takt med befolkningsstrukturen pga. pendling til Oslo og omegn og i senere tid pendling til Hønefoss og Gardermoen forflyttet seg noe sørover. Grymyr i Vestre Gran var en gang et livlig handelssentrum, men er i dag et stille sted med 1 storkiosk/kafe/pub, 1 mindre hotell/gjestgiveri, 1 kirke og 1 forsamlingslokale. Kirken ble nyoppført i 2003 etter at den gamle kirken brant ned i 1999. Bjoneroa, et lite naturskjønt sentrum ved vestsiden av fjorden lengst nordvest i distriktet er også stadig under press av fraflytting, men forsøker å få til vekst og nye tiltak for å opprettholde eller øke befolkningen. Lunner sentrum sliter i likhet med andre mindre sentrum å opprettholde sitt næringsliv, men nyter fortsatt godt av å ha en jernbanestasjon hvor pendlere og andre reisende kan handle. Det samme kan sies om Jaren som også har en aktiv jernbanestasjon, men som i mindre grad kan skilte med en eksisterende handelstand og som huser Gran Rådhus, bakeri, et par forretninger, Fellesmeieriet, Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT), Hadeland Energi og noen mindre bedrifter.