Dovrefjell er en lang kjede av fjell som danner et skille mellom Møre/Trøndelag og resten av sør-Norge. Det er derfor sett på som en historisk og geografisk viktig del av landet, som både har knyttet sammen og delt Norge på forskjellige måter. Dovrefjell nasjonalpark ble opprettet i 1974, og var da i underkant av 300 kvadratkm. I 2002 kom imidlertid en betydelig utvidelse som mer enn seksdoblet arealet, og det offisielle navnet ble byttet til Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Nå er det totale arealet av vernede områder nesten 1 700 kvadratkm.

Vest i området domineres landskapet av bratte og steile fjell som står som sperrer mellom forskjellige smale dalfører. Det mest kjente av disse er Snøhetta, som med sine nesten 2 300 meter over havet er et av Norges høyeste fjell. De nakne og litt Mordor-lignende fjellandskapene i vest avløses av mindre dramatiske åser og fjell mot øst, der det er et rikt planteliv. Noe av årsaken til at dette fjellområdet har Skandinavias rikeste flora er den kalkrike berggrunnen. Her vokser blant annet valmue og malurt. Faunaen er også svært interessant, med store flokker av moskus og villrein som de mest spektakulære innslagene. Historisk har det også blitt tatt ut skifer og gravd gull i området.

Bergartene i Dovrefjell varierer naturlig også mellom vest og øst. I vest finner man nemlig mye gneis, hovedsakelig av prekambrisk type. Man finner også granitt, særlig folierte granitter. I øst ser man særlig det som kalles granitt-tonalitt. Der kan man også observere de kambosilurske bergartene omdannet av fjellkjedefolding, den såkalte kaledonske fjellkjedefoldingen. Det er også mye kis i området, med egne gruver for uttak av dette i Folldalstraktene.

På grunn av vannskillet renner elvene i områdene i to forskjellige retninger, noen mot vestlandskysten og andre mot Sverige. Dype og bratte daler preger vestsiden av fjellkjeden.

Både myndighetene og folk flest blir stadig mer opptatt av vern og forvaltning av landets rike natur, med både flora, fauna, og andre uvurderlige ressurser. En av de virkelig unike landskapene her i landet er Dovrefjell Nasjonalpark med tilliggende verneområder og naturreservater, som dekker et stort område midt i landet og inneholder utallige fascinerende steder med et rikt plante- og dyreliv. Her ligger også noen av Norges mest kjente og ikoniske fjell, som den majestetiske Snøhetta.

Ett av de viktigste formålene med å etablere et slikt kompleks av nasjonalpark, reservater, og biotopverneområder er å ta vare på dyreliv som Dovrefjell er helt alene om i Norden. Det gjelder blant annet de store stammene av villrein og moskus som vandrer gjennom fjell og vidde. Å komme nært innpå disse dyrene er også en mulighet som har gjort Dovrefjell til et stadig mer attraktivt turistområde. Her kan man både delta på moskussafari og gå på villreinjakt dersom man ønsker det.

Fjellandskapet har også mye å gi i seg selv. Som alle vet er fjellandskapene av stor betydning for norsk kultur og identitet, og nordmenn flest er glade i å gå i fjellet. De spektakulære, bratte fjellene vest i Dovrefjellkjeden er en opplevelse man ikke glemmer så lett. Med sunt fjellvett er det også helt ufarlig å ta seg frem selv til de mest fjerntliggende toppene.

De senere årene har mye av debatten om naturforvaltning i området handlet om hva som skal gjøres med det gamle skytefeltet på Hjerkinn. Dette er fortsatt en pågående debatt, men mye av veien videre er nå heldigvis avklart.

Dovre Nasjonalpark forvaltes av et styre som har ansvaret for vernområdene i Dovrefjell. Disse områdene inkluderer flere forskjellige typer vernede områder, blant annet selve nasjonalparken, flere landskapsvernområder, og fire forskjellige naturreservater.

Formålet med vernet av disse områdene er først og fremst å ivareta biotopen til de forskjellige stammene av villrein som ferdes mellom Snøhetta og Knutshø. Disse stammene er faktisk de aller siste gjenlevende i hele Norden, og derfor påligger det Norge et stort og særskilt ansvar med å forvalte reinen og dens leveområde.

I tillegg er dette et stort, viktig, og sammenhengende område med fjell og uberørt natur som skal tas vare på, selv om det også skal være mulig å bruke denne til noen enkle friluftslivsformål. Det er viktig å ta vare både på naturen og det særpregede kulturlandskapet i området. For eksempel finnes det gamle seterlandskap som også faller inn under verneformålet.

Biotopvernområder er en spesiell type verneområde som i hovedsak er ment å sikre livsgrunnlaget for en bestemt art eller arter. I Dovrefjell er det to slike områder som begge er ment å sikre de områdene som reinen bruker til trekket. Villreinen beveger seg i løpet av året fra sted til sted etter et visst mønster, og disse bevegelsene må ikke forstyrres av menneskelig aktivitet. Det er også naturreservater i Dovrefjell med store og unike naturverdier som har gitt grunnlag for strenge vernebestemmelser.

Den som bare ønsker å gå tur i fjellet, vil imidlertid ikke være særlig berørt av de reglene som gjelder for vern. Noe annet gjelder dog for syklister. Det er som regel ikke tillatt å sykle i nasjonalparken, med noen få og merkede unntak. Man må holde seg til disse stiene dersom man ønsker å sykle i Dovrefjell. Naturen der oppe er sårbar, og derfor har Dovrevettreglene blitt utarbeidet. Det er ikke tillatt med motoriserte kjøretøy i fjellet.