10 mål skapte to-årig strid mellom to naboer
Endelig har Vidar Rueness fått tilbake sin ti mål store eiendom på Borøya. En to års kamp mot sin tidligere venn Anders Lunde endte til slutt i lagmannsretten.
En 29 siders lang dom bekrefter at det er Rueness som eier målene.
Rueness har gått gjennom hele dommen og forteller at det var en fryd å lese selv om jusspråket er tungt. Han er også svært takknemlig for arbeidet advokat Andersen har utført og hans bidrag til en fin sluttprosedyre i lagmannsretten.
I 2016 inngikk de tidligere vennene en avtale etter at Lunde hadde kjøpt en hytte av Ruenes for to millioner kroner. Hytten var en del av en eiendommen til Rueness og det var planlagt å starte et boligfelt her. Omreguleringen tok tid og for å gjøre det lettere for Lunde å sette i stand hytten, overførte Rueness hele eiendommen til han.
Avtalen mellom de to kameratene var at Lunde skulle gi de resterende målene tilbake til Rueness men en gang kommunen hadde godkjent fradeling.
— Slike fradelingssaker kan jo ta opp til et år, så for at Anders skulle få tilgang på hytta kjapt, overførte jeg alt til han. Mot at han skulle overføre de 10 målene tilbake til meg når det var ferdig behandlet hos kommune og fylkeskommunen, forklarer Rueness til Tvedestrandposten.
Rueness forpliktet seg til å anlegge en vei frem til en anvist parkeringsplass ved Lundes hytte. I avtalen sto det at denne veien skulle være ferdig i løpet av 2018, og dersom dette ikke ble noe av skulle Lunde få målene.
— Intensjonen med det punktet var at hvis kommunen ikke godtok reguleringsplanen eller kommuneplanen, så ville det ikke være lov å lage noe vei i det hele tatt. Da ville Lunde sitte igjen med hytte med kun ankomst via sjøveien. At han skulle få hele eiendommen var tenkt som en kompensasjon dersom reguleringsplanen og kommuneplanen ikke gikk igjennom, utdyper Rueness til Tvedestrandposten.
Arbeidet med regulering og kommuneplan ble dessverre ikke ferdig innen fristen 31.desember 2018. Rueness forklarer at det var kun den permanente veien som ikke ble ferdig, og at Lunde hadde en midlertidig vei til hytten.
Planene ble godkjent av kommunestyret to måneder etter fristen. Tre dager etter godkjenningen gikk Lunde til advokaten og krevde å få hele eiendommen.
I denne saken spiller ordet «parkering» en vesentlig rolle. Den opprinnelige avtalen dokumenterer at Rueness er forpliktet til å anlegge vei til parkeringsplassen til Lunde,
Det var først meningen at parkeringsplassen skulle være på et område der det var gangavstand til hytten, men Lunde ønsket helst å kunne parkere nær hytteveggen. Derfor ville han kjøpe nabotomten for å lage en egne parkeringsplasser der. På grunn av dette fikk Rueness en omregulering av tomten, siden han trodde at Lunde skulle kjøpe den. Dessverre ble det konflikt mellom de tidligere vennene før avtalen var på plass. Tingretten slo fast at Rueness måtte tilrettelegge for parkeringsplass ved Lundes hytte og i tillegg bygge vei helt frem.
Rueness bestemte seg for å anke på punktet om at parkeringen skulle være i «henhold til reguleringsplan», og hevder overfor Tvedstrandposten at det riktige standpunktet var «på anvist plass».
Saken kom opp i lagmannsretten i september med parkering som eneste ankepunkt. Rueness ville også ha dekket samtlige advokatutgifter både i tingretten og i lagmannsretten.
Lagmannsrettdommen slo fast at Rueness skulle frifinnes fra å måtte gi Lunde nabotomta for å anlegge parkeringsplasser.
— Jeg var jo egentlig aldri i tvil, men når man skal prøve ting for retten vet man jo aldri. Jeg er veldig letta nå, sier Rueness til Tvedestrandposten. Han forteller videre om noen tøffe år fylt opp av dokumenter og forberedelser til rettsaker, og at det har vært en forferdelig og belastende tid.
Dessverre er saken enda ikke avgjort for de to eksvennene, som ikke lenger er på talefot.
Det er noen uavgjorte formaliteter mellom de to og Rueness planlegger erstatningssøksmål.
Han forteller til Tvedestrandsposten at rettsakene har kostet mye penger og tid. I tillegg måtte han avbestille entreprenører som skulle jobbe for han, mens han ventet på tingrettsdommen. Disse måtte leies inn på nytt til høyere pris etter dommen falt.
Tvedestrandposten har snakket med Lunde, som henviser videre til advokat Ole Magnus Heimvik. Han mener dommen ikke er riktig og at de ti målene var en avtale dem i mellom med gitt frist.
— Lunde forklarer at det aldri var hans intensjon å overta eiendommen. At han ikke overførte den tilbake, var et virkemiddel for å få veien han hadde blitt lovet, sier advokaten til Tvedestrandposten.
Lunde ble dømt til å betale saksomkostningene til Rueness i lagmannsretten, og i tillegg må han dekke Rueness sine saksomkostninger i tingretten.